Du vet at du... (Skjærgårds 2009)
... er innbitt musikkfan når du, selv om du er blitt voksen og alt det der, kan sette deg i bilen rett etter jobb, kjøre to timer for å komme til Skjærgårds, kose deg kvelden igjennom, kjøre hjem seint på natta, nyte hvert sekund og våkne kl halv åtte dagen etter og umiddelbart tenke at det var verdt det, og så reise tilbake på kvelden.
... har et vennskap som aldri vil dø når man med største fryd og selvfølgelighet kan lytte til hverandre prate ustanselig i halvtimer av gangen. (Kristine du er et genialt Skjærgårdsselskap)
... har gjort et riktig valg idet du etter en svett dag glir ut i 22 deilige varmegrader i sjøen, mens gospeltonene ljomer mellom fjæresteinene. SGC kan vente mens jeg forfrisker celler, porer og blodbaner.
... egentlig er litt for gammel for Skjærgårds når folk på diverse stands begynner å takke deg for at du kom.
... ikke bryr deg om hvor gammel du er når du står i groupiekø for å klemme Sarah Kelly. Jeg mener det dama fortjener en klem, rett og slett fordi musikken hennes klemte meg i hele fjor høst!
... har funnet deg en tålmodig mann når det å kjøre feil blir en fantastisk velsignelse fordi man finner markjordbær.
... er forelsket når du kysser hver gang Sixpence None the Richer synger ordene "Kiss me".
... har taima livet litt annerledes enn bestevenninna di når du står og nyter deilig Paul Coleman musikk, nyforelsket med en skjønn kjæreste, mens hun står ved siden av med mannen som har den åtte år gamle dattera på skuldrene.
... det er ekte hard-core musikk du opplever når bandet bare orker å spille i 20 minutter
... i det minste har en felles interesse med din kjære når dere holder ut til klokka er 02.05 før Blindside i det hele tatt går på, koser dere konserten igjennom før dere tusler hjemover i gårlysningen, noe som resulterer i at dere er hjemme kl 05.30.
