Om å gi etter for presset...

Så kom Kim, og jeg fikk "familie" i utlandet. Deretter kom twitter og gjenåpnet min sans for sosiale media. Snart begynte jeg å legge merke til at folk spurte om jeg var på facebook, og i dag ble fristelsen for stor. Rebekka hadde fortalt meg at profilen min fremdeles fantes der ute, og jeg bestemte meg for å sjekke opp. Det viste seg at jeg slett ikke var ute. Jeg kjente at ettergivelsen steg opp i meg. Hvis man ikke kan komme seg ut, kan man like godt være helt inne! Jeg gir opp...
Hvis du har hørt meg si at jeg aldri skal melde meg inn igjen, vel jeg har visst ombestemt meg. La oss bli venner på facebook. Jeg siterer ett twitt fra "Twitts-on-tees": "Lets go to myspace and I'll twitter all over your facebook!
Åshild
27.aug.2009 kl.14:48
Heidi
01.sep.2009 kl.12:27