Om å gi etter for presset...

facebooklogo


For snart to år siden bestemte jeg meg for at jeg brukte for mye tid på internett. Samtidig oppdaget jeg hvor vanskelig det var å komme seg ut av facebook, noe som gjorde meg prinsipielt forarget. Dermed tok jeg affære. Jeg leste alle tilgjengelige guider om "hvordan komme seg ut av facebook sirkuset", gjorde som de sa og brukte 3 timer på å slette all info. Den gangen føltes det som en lettelse og et klokt og fornuftig valg. "Jeg vil bruke min tid på mennesker av kjøtt og blod," sa jeg. Det er vanskelig nok å få tid til dem man er glad i, om ikke man i tillegg skal bruke timesvis på å holde seg oppdatert om hva som skjer med bekjente.

Så kom Kim, og jeg fikk "familie" i utlandet. Deretter kom twitter og gjenåpnet min sans for sosiale media. Snart begynte jeg å legge merke til at folk spurte om jeg var på facebook, og i dag ble fristelsen for stor. Rebekka hadde fortalt meg at profilen min fremdeles fantes der ute, og jeg bestemte meg for å sjekke opp. Det viste seg at jeg slett ikke var ute. Jeg kjente at ettergivelsen steg opp i meg. Hvis man ikke kan komme seg ut, kan man like godt være helt inne! Jeg gir opp...

Hvis du har hørt meg si at jeg aldri skal melde meg inn igjen, vel jeg har visst ombestemt meg. La oss bli venner på facebook. Jeg siterer ett twitt fra "Twitts-on-tees": "Lets go to myspace and I'll twitter all over your facebook!

2 kommentarer

Åshild

27.aug.2009 kl.14:48

Nice!!

Heidi

01.sep.2009 kl.12:27

enda en bekreftelse på at det beste er å ikke melde seg inn ;-) jeg får nemlig også " er du på Facebook?" spørsmålet titt og ofte, men kan ikke si at jeg føler jeg savner noe, og velger å fortsette å leve i uvitenheten om jeg går glipp av noe.

Skriv en ny kommentar

sivi

sivi

28, Kristiansand

Blid og glad jente som trives godt sammen med andre med mye liv og i høyt tempo, samtidig liker jeg godt stillhet og friheten til bare å være...

Kategorier

Arkiv

hits